FORSIDEN ADD MEG FANPAGE BLOGLOVIN' TWITTER DESIGN
hits

Etter frste konsultasjon hos kjeveortoped forrige uke, gleder jeg meg bare til fortsette!

Fra frste yeblikk jeg kom inn til jeg var ferdig, var helt overraskende bra. Resepsjonisten var imtekommende og for ikke snakke om kjeveortopeden som virkelig hadde peiling p hva hun snakket om!

Jeg fikk endelig et ordentlig svar p problemet jeg har hatt i mange r og en god forklaring p hvorfor det er snn.

Problemet jeg har hatt med tannleger/kjeveortopeder fr, er at de snakker tannlegesprk og jeg blir bare sittende som et sprsmlstegn nr jeg kommer ut.

Denne kjeveortopeden s fort at jeg var A-pasient, som vil si at jeg har en s alvorlig bittfeil, at kjeveoperasjon er ndvendig og jeg fr 100% dekket av HELFO.

Behandlingen starter ikke fr i slutten av sommeren eller hsten. Men gleder meg til endelig kunne f behandling for noe som har vrt en stor plage, bde nr det kommer til smerter og det vre redd for smile med tennene! 😬




Jeg har p ingen mte tenkt bli noen mammablogger. Men jeg har veldig lyst skrive litt om det vre 50% alenemor og vre sammen med en p andre siden av jorden.

Som jeg skrev i et tidligere innlegg, bor min kjreste Rafael, i Den Dominikanske Republikk. Noe som til tider er veldig slitsomt og vondt. Ikke misforst meg, vi klarer oss veldig bra. Men savnet er veldig stort. Vi snakker mye p FaceTime og snakker sammen daglig, men til tider fler jeg meg veldig alene.

Gabriel er snart 3 mneder og heldigvis forstr han ikke s mye av det enda.

Rafael har p den ene mneden han har vrt borte, gtt glipp av mye. For hver dag skjer det noe nytt.

Selvflgelig vil mange fedre g glipp av mange frste ganger hvor babyen gjr nye ting. Men de fleste kommer jo hjem p kvelden fra jobb og fr tilbringe litt tid daglig med den lille.

Som mange sier til meg, er dette noe vi burde ha tenkt p fr vi fikk et barn sammen. Men det var lettere sagt enn gjort. Vi begge var klar over avstanden og visste det ville bli tider som kunne vre vanskelige nr vi var fra hverandre. Jeg sier ikke at det ikke gr bra, for det gjr det s absolutt! Gabriel er en rolig liten gutt, som gir veldig mye glede i hverdagen og som gjr at de dagene Rafael ikke er her, mye bedre. Men jeg snakker om savnet. Nr man tenker familie, tenker man mor, far og barn som bor sammen i samme hus og i samme land. Med tiden vil vi nok gjre det, ved at Rafael flytter hit. Men prosessen kan vre lang og det er mange kriterier som skal fylles for at han kan f oppholdstillatelse.

Selv om jeg elsker reise og elsker vre i Cabarete, s er det ikke noe jeg kan gjre 2 ganger i ret hele tiden. For ikke bare koster det mye, men for at jeg skal kunne bli ferdig med utdanning og jobbe, kan jeg ikke bare ta fri til reise nr det passer meg eller oss. Det er heller ikke bare bare reise med en liten. Noen dager skulle jeg gjerne hatt en private jet og tatt helgeturer til Cabarete.

Heldigvis gr tiden fort n, s om ikke s altfor lenge ses vi igjen.




I dag har jeg endelig ftt konsultasjon til kjeveortoped for vurdering av kjeveoperasjon.

Da jeg gikk p ungdomsskolen skulle jeg i utgangspunktet ha regulering, grunnet skjevt bitt og skjevt kjeveledd. Jeg fikk p den tiden en byle som gr rundt hele hodet som jeg bde skulle g med p dagen og sove med om natten. Men da dette var veldig ubehagelig, ville jeg ikke bruke den. S jeg sluttet g til kjeveortoped, selv om behovet for regulering var noks stort.

Senere p ungdomsskolen begynte jeg kjenne smerter i kjeven, ved at kjeven lste seg og jeg hadde mye vondt i hodet. Ikke nok med det, s begynte jeg ogs se hvorfor jeg trengte det. Bittet mitt oppe var s skjevt at nr jeg smilte syntes det skikkelig. Hvertfall for meg. Folk begynte legge merke til at jeg alltid holdt hendene foran munnen nr jeg lo og begynte sprre hvorfor.

Men skrekken for f byle, stoppet meg fra dra tilbake til kjeveortopeden.

Da jeg hadde fylt 19, begynte problemene igjen komme. Det gjorde til tider s vondt i kjeven at jeg flte noen hadde sltt meg hardt i siden av ansiktet. Jeg gikk da til tannlegen og fikk en gom som skulle lindre smertene, da tannlegen min mente det ikke var noe behov for regulering.

Etter ha prvd dette en liten stund uten at smertene ga seg, dro jeg til en annen tannlege. Der fikk jeg beskjed om at behovet for regulering var stort. Men da, som tidligere tok jeg aldri kontakt med kjeveortoped grunnet skrekken for byle.

Jeg har hatt lyst til f ordnet p tennene veldig lenge og pratet om det i lang tid! Og n som jeg endelig har tatt kontakt med kjeveortopeden, gleder jeg meg! Jeg gleder meg til kunne kikke i speilet se at tennene mine er rette og ikke vre redd for smile med tennene!




I kveld kom jeg til tenke p at jeg faktisk har en blogg som har vrt svrt lite aktiv de siste 4 rene. Wow, s mye forandringer siden siste innlegg.

Etter siste innlegg dro jeg til Den Dominikanske Republikk for ta opp fag og for komme meg litt bort fra dette kjedelige norske liv. Det var 3 mneder med veldig mye innhold og litt for mye alkohol. Men igjen s var det en utrolig fin opplevelse for meg som person og jeg vokste mye p turen.

Noe som jeg absolutt ikke planla p turen, var mte noen. Men det gjorde jeg.

Jeg dro tilbake for et semester til, bare 1,5 mned etter jeg dro hjem. P mange mter flte jeg at jeg ikke var ferdig med Cabarete. Jeg lengtet tilbake det frste minuttet jeg satte meg p flyet hjemover. Jeg hadde bestemt lang tid p forhnd at tilbake dit skulle jeg.

Igjen var dette 3 veldig innholdsrike mneder, hvor en veldig stor del av tiden innebar at jeg var syk. Jeg lrte en del spansk og kan i dag forst nok til kunne prate litt.

Noen mneder senere begynte kroppen min fles veldig rar og jeg begynte mistenke at jeg var gravid. Ettersom jeg tok flere tester som var negative, s ble det glemt bort.

Etter noen uker hjemme i Norge, mtte jeg ta nok en test. Testen var VELDIG positiv. P dette tidspunktet, var Rafael (som er kjresten min) hos meg i Norge. Vi var begge veldig glad til tross for at vi ikke hadde vrt sammen s veldig lenge. Det vanskelige var at Rafael mtte dra hjem igjen og fortsatt m det hver gang han kommer til Norge.

Det har vrt mange trer de gangene vi har mttet dra fra hverandre og det blir ikke akkurat noe lettere, jo lengre vi er sammen.

Uansett; 9 mneder senere kom vr lille Gabriel til verden etter 9 lange mneder og en noks hard fdsel hvor jeg mistet en del blod. Det er virkelig sant det folk sier om at man fler seg lykkelig p en mte man aldri har vrt fr.

For 2 r siden, kunne jeg aldri sett for meg at jeg skulle f en familie. Men i dag er jeg virkelig s lykkelig. Livet gir s mye mer mening etter lille kom til verden.




Wow, dette var rart. Lenge siden jeg i det hele tatt har vrt innom bloggen. Grunnen til det er nok at blogging ikke er en del av den personen jeg har blitt. Samtidig hadde jeg mange tanker som jeg ville skrive ned en plass, men som jeg ogs ville dele med noen. 

S here we go: 

Det er en ting som plager meg veldig mye. Det er at mange er veldig dmmende nr det kommer til plastisk kirurgi. Det har seg snn at de fleste som gr inn for en slik operasjon, gjerne har veldig drlig selvtillit og vil gjre noe med dette. Det som er idioti, er jo sklart samfunnet vi lever i idag som fr oss til vurdere snt. Men then again; desverre kan vi ikke gjre noe med samfunnet uansett hvor mye vi prver. Vi har de som dmmer deg uansett hva du gjr. 

For noen r siden bestemte jeg meg for ta min aller frste operasjon. Jeg gikk i ttende klasse og var p den tiden ganske flsom for kommentarer. Jeg var lei av at de rundt meg (dette gjaldt bde familie og venner) skulle kommentere at jeg hadde utstende rer. S jeg fikset p rene mine. Selv om jeg har mttet fikse p de p nytt, er ikke dette noe jeg angrer p. 

Neste r skal jeg g inn for en ny operasjon som da er litt strre og som har med at kjeven min er skjev og dette er ikke bare synlig p tennene mine, men ogs i ansiktet mitt og dette har gjort at siden jeg gikk p mellomtrinnet har jeg mttet (ikke turt vise frem) holde hendene foran munnen nr jeg ler eller smiler. Jeg har ogs lyst ta neseoperasjon og hakelft. 

Mange tenker nok at jeg flger samfunnet og dets syn p hvordan mennesket skal vre. Men igrunn s vil jeg ikke si at det er snn. Man har komplekser og jeg har bare lyst fle meg som meg selv, for det gjr jeg ikke n. 

Peace out ✌🏼️




Hvem er jeg egentlig? Hva er mine planer for livet? Hvor ser du deg selv om 20 r?
For vre helt rlig, jeg vet ikke. Jeg aner ikke! Hadde jeg blitt spurt om dette for 2 r siden, ville jeg svart at en dag skal jeg bli barnevernspedagog og om 20 r, har jeg barn, mann, hus og bil og driver med musikk. For 2 r siden hadde jeg planer. Planer om klare fullfre videregende med glans, planer om g p hyskole. Planer om at jeg aldri skulle bli usikker. Jeg var ei sjenert jente som for det meste holdt meningene sine for seg selv. Hvor ble den jenta av?

Jeg har gjort og sagt utrolig mye dumt de siste to rene. Alts det siste halvret har vrt verst. Hodet mitt har ikke vrt p riktig plass i det hele tatt og det er fortsatt ikke der det burde vre, men det kommer seg. Kanskje jeg finner tilbake til den uskyldige og snille Veronica. Kanskje den jeg har blitt, er den jeg kommer til vre, men jeg jobber med meg selv hele tiden for bli en bedre versjon. 1 frir er hvertfall det neste p planen min. 1 r til finne tilbake til meg selv. 1 r til f nye bekjentskaper og fokusere litt p fremtiden.








En gang i fjor mistet jeg blogglysten og egentlig motivasjon til alt. Ting ga ikke mening for meg i det hele tatt og dermed ble bloggen lagt lengst bak i hodet mitt. Jeg har tenkt lenge p begynne blogge litt smtt igjen og n har jeg slettet alle gamle blogginnlegg og bestemt meg for prve. Blogging er noe jeg har savnet veldig. Savnet uttrykke meg med mine ord og mine tanker. Savnet de faste leserne mine og kommentarene jeg fikk.

Starter med fortelle litt om de siste mnedene.
Har fylt 19 r, noe som jeg ikke har feiret. Men tenker som s at det er bedre feire nr jeg kommer til et rundt tall. Jeg mtte flytte for et par mneder siden og har siden da bodd litt hos ei vennine, litt hos min far og endte opp p internatet p skolen etter det. N har jeg vrt heldig ftt meg en utrolig koselig leilighet p Ulefoss som passer meg ypperlig. Jeg har ogs vrt russ og hatt en helt fantastisk russetid som endte litt drlig, med litt for mye red bull som blandevann. Ups, stupid girl. Jaja, kan vel si at jeg har lrt at red bull ikke er noe for meg n.



Etter russetiden, s er det jo selvflgelig naturlig at eksamen kommer. Hmm, eksamen ja. Hva skal jeg si? Den gikk forsvidt rett vest for meg. Sto p muntlig med en sterk 3, holdt p stryke p norsk og for toppe det hele. Jeg stryk p matteeksamen. Men den kan jeg heldigvis ta opp igjen i november og stresser ikke med det enda. Sto i alle fag og gikk ut av pbygg med 2 i snitt. S m jeg ikke glemme at jeg har tatt tatovering! Har hatt lyst til det lenge og visst lenge hva jeg ville ta. Tatoveringen er dedikert til oldemoren min, en helt fantastisk person som dde for noen r tilbake.



De siste ukene som har vrt n, har jeg savnet vennina mi i Notodden masse, samtidig som jeg har tenkt lenge p beske den gamle lreren min fra barn og ungdom. Ja, jeg beskte lreren min. En lrer som henne er sjeldent man finner. Hun var sttteapparatet mitt gjennom hele andre ret. En lrer som hadde troa p meg og som alltid kom med positive ord. Derfor var jeg med henne og den nye barn og ungdomsklassen p tur og hadde en koselig gtur sammen etterp. Var mye gledestrer der og en rygg som var full av myggstikk nr jeg kom hjem.

I skrivende stund koser jeg meg i den nye leiligheten og begynner f ting p plass. S til slutt vil jeg bare si at det er godt vre tilbake!





P R E S E N T A S J O N
Her kan du skrive litt om deg selv :-))

K A T E G O R I E R
Blogg


D E S I G N
Charlotte V. kland

A R K I V
Mai 2018
April 2018
Mai 2016
Juli 2014
Juni 2014