FORSIDEN ADD MEG FANPAGE BLOGLOVIN' TWITTER DESIGN


Wow, dette var rart. Lenge siden jeg i det hele tatt har vært innom bloggen. Grunnen til det er nok at blogging ikke er en del av den personen jeg har blitt. Samtidig hadde jeg mange tanker som jeg ville skrive ned en plass, men som jeg også ville dele med noen. 

Så here we go: 

Det er en ting som plager meg veldig mye. Det er at mange er veldig dømmende når det kommer til plastisk kirurgi. Det har seg sånn at de fleste som går inn for en slik operasjon, gjerne har veldig dårlig selvtillit og vil gjøre noe med dette. Det som er idioti, er jo såklart samfunnet vi lever i idag som får oss til å vurdere sånt. Men then again; desverre kan vi ikke gjøre noe med samfunnet uansett hvor mye vi prøver. Vi har de som dømmer deg uansett hva du gjør. 

For noen år siden bestemte jeg meg for å ta min aller første operasjon. Jeg gikk i åttende klasse og var på den tiden ganske følsom for kommentarer. Jeg var lei av at de rundt meg (dette gjaldt både familie og venner) skulle kommentere at jeg hadde utstående ører. Så jeg fikset på ørene mine. Selv om jeg har måttet fikse på de på nytt, er ikke dette noe jeg angrer på. 

Neste år skal jeg gå inn for en ny operasjon som da er litt større og som har med at kjeven min er skjev og dette er ikke bare synlig på tennene mine, men også i ansiktet mitt og dette har gjort at siden jeg gikk på mellomtrinnet har jeg måttet (ikke turt å vise frem) holde hendene foran munnen når jeg ler eller smiler. Jeg har også lyst å ta neseoperasjon og hakeløft. 

Mange tenker nok at jeg følger samfunnet og dets syn på hvordan mennesket skal være. Men igrunn så vil jeg ikke si at det er sånn. Man har komplekser og jeg har bare lyst å føle meg som meg selv, for det gjør jeg ikke nå. 

Peace out ✌🏼️




Hvem er jeg egentlig? Hva er mine planer for livet? Hvor ser du deg selv om 20 år? 
For å være helt ærlig, jeg vet ikke. Jeg aner ikke! Hadde jeg blitt spurt om dette for 2 år siden, ville jeg svart at en dag skal jeg bli barnevernspedagog og om 20 år, har jeg barn, mann, hus og bil og driver med musikk. For 2 år siden hadde jeg planer. Planer om å klare å fullføre videregående med glans, planer om å gå på høyskole. Planer om at jeg aldri skulle bli usikker. Jeg var ei sjenert jente som for det meste holdt meningene sine for seg selv. Hvor ble den jenta av?

 Jeg har gjort og sagt utrolig mye dumt de siste to årene. Altså det siste halvåret har vært verst. Hodet mitt har ikke vært på riktig plass i det hele tatt og det er fortsatt ikke der det burde være, men det kommer seg. Kanskje jeg finner tilbake til den uskyldige og snille Veronica. Kanskje den jeg har blitt, er den jeg kommer til å være, men jeg jobber med meg selv hele tiden for å bli en bedre versjon. 1 friår er hvertfall det neste på planen min. 1 år til å finne tilbake til meg selv. 1 år til å få nye bekjentskaper og fokusere litt på fremtiden. 

 






En gang i fjor mistet jeg blogglysten og egentlig motivasjon til alt. Ting ga ikke mening for meg i det hele tatt og dermed ble bloggen lagt lengst bak i hodet mitt. Jeg har tenkt lenge på å begynne å blogge litt smått igjen og nå har jeg slettet alle gamle blogginnlegg og bestemt meg for å prøve. Blogging er noe jeg har savnet veldig. Savnet å uttrykke meg med mine ord og mine tanker. Savnet de faste leserne mine og kommentarene jeg fikk. 

Starter med å fortelle litt om de siste månedene. 
Har fylt 19 år, noe som jeg ikke har feiret. Men tenker som så at det er bedre å feire når jeg kommer til et rundt tall. Jeg måtte flytte for et par måneder siden og har siden da bodd litt hos ei vennine, litt hos min far og endte opp på internatet på skolen etter det. Nå har jeg vært heldig å fått meg en utrolig koselig leilighet på Ulefoss som passer meg ypperlig. Jeg har også vært russ og hatt en helt fantastisk russetid som endte litt dårlig, med litt for mye red bull som blandevann. Ups, stupid girl. Jaja, kan vel si at jeg har lært at red bull ikke er noe for meg nå. 



Etter russetiden, så er det jo selvfølgelig naturlig at eksamen kommer. Hmm, eksamen ja. Hva skal jeg si? Den gikk forsåvidt rett vest for meg. Sto på muntlig med en sterk 3, holdt på å stryke på norsk og for å toppe det hele. Jeg strøyk på matteeksamen. Men den kan jeg heldigvis ta opp igjen i november og stresser ikke med det enda. Sto i alle fag og gikk ut av påbygg med 2 i snitt. Så må jeg ikke glemme at jeg har tatt tatovering! Har hatt lyst til det lenge og visst lenge hva jeg ville ta. Tatoveringen er dedikert til oldemoren min, en helt fantastisk person som døde for noen år tilbake. 



De siste ukene som har vært nå, har jeg savnet vennina mi i Notodden masse, samtidig som jeg har tenkt lenge på å besøke den gamle læreren min fra barn og ungdom. Ja, jeg besøkte læreren min. En lærer som henne er sjeldent man finner. Hun var støtteapparatet mitt gjennom hele andre året. En lærer som hadde troa på meg og som alltid kom med positive ord. Derfor var jeg med henne og den nye barn og ungdomsklassen på tur og hadde en koselig gåtur sammen etterpå. Var mye gledestårer der og en rygg som var full av myggstikk når jeg kom hjem. 

I skrivende stund koser jeg meg i den nye leiligheten og begynner å få ting på plass. Så til slutt vil jeg bare si at det er godt å være tilbake! 





P R E S E N T A S J O N
Her kan du skrive litt om deg selv :-))

K A T E G O R I E R
Blogg

A R K I V
Mai 2016
Juli 2014
Juni 2014
hits